Den eldre steinalder regnes for å være fra ca. år 9300 til ca. år 4000 f.Kr. I Strand er det funnet flint og flintredskaper så som økser og pilspisser. Redskaper laget av bein og horn er det også funnet blant annet på Tungland, Nerhus, Tau, Botne og Åsen. Ca. 6000 år før kr. ble kalt Beinalderen. 1.

Fra den eldre steinalder finnes det mange spor i kommunen. På Tau ca. 100 meter fra sjøen er det funnet en boplass. Steinøksa var et stort framsteg når det gjaldt jakt.
I løpet av steinalderen gikk folk fra å være jegere til å bli fastboende, de fikk seg sauer og kyr. Det finnes spor etter de rundt om i hele kommunen.
Fra den yngre steinalder (ca. 4000-1800 f. Kr) ble det i 1922 funnet 7 fine dolker laget av flint på Idse. 1.

I bronsealderen (ca. år 1800 til 500 f. Kr) lærte en å smelte metall. Bronse ble laget av en blanding av kopper og tinn. På den tiden kom hesten til landet. Det er ikke mange funn i Strand fra den tiden. Helleristningene på Solbakk, Nag, Tveit og Sedberg er ca. 3000 år gamle. På Solbakk er det hogget inn omkring 30 skip og flere soler. På Nagaklubben er det 3 skip og en sol. Det mektigste merke fra den tida er en stor gravhaug på Hidle. 1.                                                                                         

Jernalderen strekker seg over lang tid. Den eldre jernalder regnes fra ca. år 500 f.Kr. til ca. 570 e.Kr.
Yngre jernalder regnes fra ca. 570 e.Kr. til 1050 e.Kr.
I Europa lærte de seg å utvinne jern fra de malmholdige myrene. Det var et krevende arbeid. Det er funnet en jernblåstergrop på Idse. Den er ca. 1 meter lang og 50-60 cm dyp. Her smeltet de malmen til jern, som de laget redskaper av.
I slutten av år 400 (Folkevandringstiden år 400-570) begynte folk å bosette seg i Strand for alvor.
Gårder med navn som ender på heim, Grødheim, Heggheim, Bjørheim, og Tjøstheim stammer fra denne tida. En stund senere kom gårdene som har land som siste ledd i navnet. Veland, Høyland, Vatland, Varland, Lilland, Nordland, Helland, Førland, Langeland, Jørpeland, Tungland og Erland(sdalen). På Brauta opp av Jørpeland finnes det tufter fra denne tiden. Der har det bodd folk i flere hundre år. På Holta er det fra ca. år 600 blant annet funnet en spenne av bronse, en del av en armring i sølv og en bit av et sverd.
Både på Borgåsen på Tau og Sedbergåsen på Heia finnes det bygdeborger. 1.

”Kjøleviksteinen” ble hogd til. Den er fra ca. 400-500 år etter Kristus. Den er blant de eldste runefunn her i landet.
Teksten er: Haudleik (hviler her) Jeg Hagustald gravla Min sønn. Lenke til Kjøleviksteinen 

Rundt det 9. århundret ble det vanlig at folk samlet seg på ”Tinget”. Der ble det vedtatt skatter, og en kunne framføre klager. Her ble også utøvd rett, og folk kunne bli dømt for sine misgjerninger. Alle frie menn måtte møte på tinget, plikta var ikke en personlig sak, men fulgte gården og ætta.
Landet ble delt inn i skipreider. Krinsene var så store at de skulle kunne ruste ut et skip med fullt mannskap, våpen og mat for 2-3 måneder. En skipsreid skulle gå fra sjøen og så langt inn i landet som laksen gikk i elvene.
På Idse finner en Tinghaug, der samlet tinget gjennom lange tider.
Håkon den gode (920-960) (sønn av Harald Hårfagre) fikk opprettet landvernet med å brenne bål på vardene. Når det var ufred så sendte en bud fra sted til sted. Tradisjonen forteller om det gamle vardesystemet i Rogaland og Strand. Varden ble tent på Kjortåsen, det gikk en linje nordover til Varlandsåsen, så over til Sjernarøy og videre til Nedstrand.  Vestover gikk linjen til Rennesøyhodnet og videre opp mot Karmøy. Sørover kunne en se bålet fra Vårlivarden som sendte bud sørover.
På Lilland var det kongsgård som sannsynligvis var en av Harald Hårfagres gårder. Han hadde skipene sine i Tauravågen. 1.

Rogaland fylke var delt i to. Nordre Strand hørte under Fjordane og Karmsund, mens den andre delen hørte til under Jæren og Dalanes skipreid. 1.

Fra gammelt av dyrket folk hedenske guder av mange slag. De trodde på guder og vetter, tusser og troll, Odin og Tor, men ikke minst hva ”maktene” hadde å si for gården og livet der. Maktene kunne gjøre skade og mein på hus og folk. De gode maktene hjalp til med å verne ætta, dyra og gården. Rundt om hadde de hellige steder, enten det var gravhauger eller et tuntre. Sæfwarbakka – (Sævebakken) på Tau var et hellig sted.  Taufr – Tau betyr trolldom.
Der møttes folk til sine hedenske offerfester.
Folk kom sammen og ofret både hester og annet fe. ”Goden” (den hedenske lederen) samlet blodet og både gudebildene, veggene og folk fikk en stenk av blod på seg. Kjøttet ble kokt i hovet, og alle spiste av det. 1.

Slaget i Hafrsfjord regner en med at var omkring 872-880. Vikingtiden var en urolig tid for alle. Harald Hårfagre hadde mange kongsgårder rundt om og en regner med at Lilland på Tau var en av de.
I Strand ble det gjort et stort gravfunn av Holger Strand i 1934.
Det må ha vært en mektig mann som var gravlagt der.  Han fikk med seg sverd, spyd, øks, fire skjold og ni piler. Det var også utstyr til en hest, bissel, stigbøyler og seletøy. I gravhaugen fant en også en god del verktøy, så som smedutstyr, kniver og mye annet. Haugen var 3 meter høy og 20 meter bred. 1. Lenke til Stålveksbladet – Strandastøa og Tau gammel kultplass. 

Mellomalderen regnes fra ca år 900 og flere hundreår framover. Det var to kirker her, en på Strand og en i Voster. Soga forteller at det også var en kirke på Barka og en liten kirke eller kapell i Bjørheimsbygd. En vet ikke når den første kirken ble bygd, men det sies at kirken i Voster ble vigslet til Olav den Hellige. 1.

Eirik Blodøks ble født. Han var sønn av Harald Hårfagre. Eirik fikk tilnavnet sitt fordi han var en stor kriger. Det var mye strid mellom Eirik og brødrene hans. Flere falt i strid med Eirik.
Han var konge i Norge ca. 933-935. Han var gift med Gunhild, en dansk kongsdatter. Hun var vakker, trollkyndig, full av baktanker og meget grusom, sier sagaen.
Eirik Blodøks hadde kongsgård på Lilland i Strand, gården var opprinnelig en av gårdene til Harald Hårfagre. Navnet Eirikstraen på Tau skal stamme fra han. Eirik falt i et slag i England og skulle gravlegges på Eirikstranden. 6.

Kristningen av landet begynte i vikingtiden. De første kristne måtte holde troen sin skjult, derfor møttes de i huler eller hellere. Historien forteller at de første kristne i Strand møttes under en heller i Jøssangmarka. 1.

Olav Haraldson, Den Hellige (995-1030) var konge i landet fra 1015 til 1028. Soga sier at han en gang kom til Tau for å gjøre slutt på hedenskapen her. Han kom i land i Tauravågen, men Gygrå som bodde i Marshove satte etter ham og jagde han til Voster. 1. Lenke  Gygrå

Norge fikk erkebiskop. Det var Kardinal Nikolas av Roma. Han fikk gjennomført at folk skulle gi paven en skatt. Den ble kalt Romaskatt eller Peterspenger. Hver voksen mann eller kvinne som eide minst tre mark jord skulle betale en penning i året. 1.

Det eldste skrivet en vet om hvor Strand er nevnt er da Asbjørn Hebnes satte opp et gavebrev til mange av kirkene i Rogaland.
Da fikk Strand kirke en ”mark.” En mark hadde samme verdi som 3 gode kyr. Kirken blir nevnt flere ganger i tiden senere. Ingen brev omtaler selve kirken så en har ikke opplysninger om hvordan den var. En regner med at etter svartedauen ble det gjort lite vedlikehold på kirken og at den råtnet bort. 1. 

Ridder Thorleif på Idse ga bort jordegodset sitt til kirken og klostrene. Siden ble han munk i Cistercienserklosteret Lyse i Hordaland. Kona hans, fru Ragna Martinsdotter gikk også i kloster, men ikke av fri vilje. Hun levde slik at slekta fant det best å sperre henne inne i kloster. 1.

Det finnes to brev som nevner kirken i Voster. Det første i 1338 og det andre i 1349.  Ingen vet når kirken ble bygget. Den var vigd til Olav den hellige. Sagnet forteller at det var to klokker som hang i kirka.
På den ene stod det ”Parma 1175.” En skipper, Thorstein Longbein førte klokkene fra Italia til Trondheim sammen med klokker som skulle til Hamar domkirke. Da domkirken kirken brente senket de klokkene i Mjøsa. Derfor sang den ene klokken i Voster med sørgelig klang:
”Maken min – ligg i – Mjøsa – Mjøsa”
Den andre klokken var mer lettlivet, hun tenkte på ferden de hadde hatt, og trallet glad.:
”Thorstein Longbein, Thorstein Longbein,
Førde meg øve te Trondheim, Trondheim.”
Klokkene hang over kirkeporten. En gang skulle to menn tjærebre kirken. Mens de varmet opp tjæren, var de inne både lenge og vel, og lesket seg med noe sterkt. Da kom det en gutt og ropte at kirken brant. De fikk berget en kiste som de hadde alterbrødet og vinen i, og den ene den ene kirkelokken.
Kirkeklokken ble senere hengt opp i Strandakirken. Det var meningen å bygge ny kirke i Voster men det ble det ikke noe av, selv om tømmer var hogget og fløtet over Vostervannet. Det ligger ennå tømmerstokker i vannet som sank der. 1.

Svartedauen kom til landet. I Rogaland herjet den på det verste i september og oktober i 1349, og en snakket om den store mannedauhausten. I Stavanger bispedømme minket folketallet til under en tredjepart av hva det var. Ingen vet hvor mange som døde i Strand. Sagnet forteller at tre dager etter at sykdommen var kommet til Botsfjorden, var det ni likbåter på Barkavika på en dag. Da var det kirkegård på Barka. Det fortelles at i Søre Strand levde det kun en mann på Barka og ei kone i Åsen. De giftet seg. På Tungland var det kun en jente som het Ingrid. I nordre Strand røk det av tre skorsteiner, på Tau, Nerhus og Gjeteskjer. Mange hus og gårder forfalt og ble liggende øde, jorda grodde til. Det tok to til tre hundre år før folketallet ble omtrent som før.  1.

Pest: Gang etter gang etter svartedauen var det mange farsotter som herjet landet. I 1359 var det barnedøden eller ”småpoka”, og i 1371 kom den store ”drepsotta” – eller ”mannedauden.” I 1378-79 herjet småkoppene, og i 1391 var det på ny mye sott og ”mannedaude.” 1.

Da bodde det fire søstrer i Voster. Margreta, Ragnhild, Sigrid og Gyrid Eivinsdøtre. De ga fra seg gårdene som avlat til bispen Gunnar Eiriksson for at han skulle lese sjelemesser for dem og foreldrene deres. 1. Lenke til Avlatsbrev

Vårsildfisket sviktet, det ble reknet som et uår. 1.

Ennå var det mange gårder som lå øde etter svartedauen. Det var Vatland, Tveit, Nes, Langeland, Tungland, Jøssang, Botne og Erlandsdalen. 1.

Kong Fredrik II (regjerte 1559-1588) tok monopol på alle frøtrær av eik. Det var stor eikeskog i kommunen og kongen trengte trærne til å bygge krigsskip. 1.

Da begynte en på byggingen av en ny Strandakirke. Den ble bygget steg for steg og byggetiden varte til langt inn på 1630 tallet. Det er bevart regnskap for hele arbeidet.
Laurits snikker lagte altertavla, skap, bispestol, skriftestol og annet inventar i kirken. Maleren Godtfred Hendtzchel malte både altertavle og prekestol og andre utsmykninger.
I kirken var koret for de geistlige, døpefonten stod ned i skipet på kvinnesida. Kvinnene satt på nordsiden mens mannfolkene satt på sørsiden i kirken.  Kirken var 24 alen lang i skipet og med i begynnelsen av 1800 ble den for liten. I 1874 ble en ny Strandakirke innviet.
En stor del av inventaret fra den gamle kirken, ble flyttet over i den nye. Det finnes tre lysestaker fra 1662, to lysekroner.
Blant annet er det et gammelt skap som står på Stavanger museum, mens alterkalken ble solgt til Bergen Museum. 1. Lenke til omtale av Strand kyrkje

En mann fra Idsø var gift med en jente fra Jørpeland. Mannen likte nok bedre svigerinnen for han rømte med henne. ”Kapitelretten” i Stavanger dømte at begge skulle straffes på livet uten nåde. 1.

Kong Christian IV (regjerte 1588-1648) kom med forbud om å innføre tobakk.  Det nyttet lite, for det ble smuglet inn mengdevis. 1.

Kong Christian IV (regjerte 1588-1648) sendte ut kongebrev om eikeskogene i Strand udi Idsø skipreid at han forbeholdt seg rett til alt eiketømmer som kunne brukes til skipsbygging. Tømmeret skulle føres til Danmark. Hvis en hogde trær uten lov fikk en straff.  Selveiende bønder fikk heller ikke hogge tømmer til eget bruk, men de fikk litt betaling for tømmeret. 1.

Rundt denne tiden var kommunen nesten avskoget. Det var ført ut mye tømmer til Danmark, men ikke minst til Holland og Skottland. Byene i Holland er for en stor del bygget på norsk tømmer, det viser de gamle norske våpenmerkene som er hugget inn i tømmerstokkene. 1.

Da ble den første oppgaven over husmenn i Strand skrevet. Presten Hjelm førte opp disse. : Michel Fischaaen,
Rasmus på Bergje, Aanen Vren, Thore Fischaaen, Throulz Fischaaen, Tollak Stølen, Anders Buene, Knud Varlandslien, Michal Vatland, Anund Thøge, Knud Alsvigen, Rasmus Meltved, Erik Vastved, Gunnar Heggem, Rasmus Sastuen, Ingebret Sastuen, Lauritz ved Wandet, Christoffer Østerhus, Rasmus Vastved, Daniel Vastued, Ole Thou, Thorgeir Sannen, Gunnar Thungland, Thomas Suineæs, Lauritz Thued, Anders Erlandsdalen. Ole Erlandsdalen, Halle Øglend, Bendix Dalen, Suen Aasen, Ole med Sastuen, Poul Qwælvog. 1.

London brant. Det heter at nordmennene varmet seg godt på denne brannen, men landet frøs etterpå for det ble avskoget. Slik var det også i Strand, antakelig ble de siste rester av stor skog hogd da. Nes på Heia hadde før 1661 ”skøn skog”. Bispen drev sagbruk på Tau – ”Løubreece saug” og i sin iver på å tjene penger på tømmer lot han både Strand og andre kommuner avskoges. Prester og sorenskrivere klagde på at bispene hogde landet snaut, og i 1684 ble det forbudt for bisper å drive sagbruk og trelasthandel. 1.

Skatter og offer som folk måtte betale var ikke lite. I 1670 gjør Ulrik Fredrik Gyldenløve en oppmerksom på de ”Utallige Udgifter” som bonden hadde, og regner opp 11 poster.
1. For bønn fra preikestolen for barselkoner.
2. Takksiging etterpå hvis fødselen gikk godt.
3. Barnedåp.
4. Innleiing av barselkona i kirken.
5. Barnelærdom.
6. Troloving.
7. Lysning fra prekestolen.
8. Giftermål.
9. Besøke hos de syke.
10. Gravferd.
11. Likprek.
Bøndene måtte betale en ku til presten når mann eller kone døde. Presten skulle selv velge hvilken ku han ville ha. Fattigfolk som ikke kunne betale, måtte betale tiende ved arbeidsdager for presten. Hvert år skulle presten ha en skjeppe korn av hver mann.
Så sent som i 1895 ble betalingen til presten gitt i ”natura” – varer. I Strand ga de ikke korn, men måtte yte høytidsoffer. Dette vakte stor strid mens presten Moses var i Strand. 1.

Da var det 141 hester, 1027 kyr, 1383 sauer i Strand, og bøndene sådde 550 tønner korn.
(Hvis en hopper fram til 1875 så var der 155 hester, 1460 kyr og 7556 sauer.) 1.

Konfirmasjonen i Norge ble innført i 1736. Loven sa at alle måtte konfirmeres innen en fylte 19 år eller så kunne en ikke utføre militærtjeneste, ikke inngå ekteskap, være fadder eller vitne i rettssaker. En kunne bli straffet med tukthus eller gapestokk. Ved konfirmasjonen / overhøringen måtte en kunne en del av det som sto i  Erik Pontoppidans bok: ”Sandhed til Gudsfrugtighed”. Konfirmasjonen var tvungen fram til 1912.  Lenke til Erik Pontoppidans bok

Amtmann de Fine skriver Stavanger Amptes udførlige beskrivelse. Han ble utnevnt til amtmann i Stavanger i 1725 og hadde embetet til han døde i 1746. Hans arbeid med amtets beskrivelse er et viktig historisk dokument.
Fra Danmark fikk alle amtmenn 39 spørsmål om forholdene i hvert amt som de skulle besvare. De Fine likte så godt denne oppgaven at han beskrev liv og levnet i fylket mer og mindre i detalj. Mange opplysninger i denne tidslinjen stammer fra ham. 3.

Det var to sagbruk, ett i Bjørheimsbygd og ett på Jørpeland. På Jørpeland skar de 400 bord i året. 1.

de Fine skriver at bøndene brukte mange planter til å farge ullgarn med. De brukte lyng og bjørk til gul farge, brunt fikk de av mose og lav. Rødfargen fikk en av å skrape hvit mose av steiner, tørke og knuse den for så å helle urin over mosen og la den stå og gjære i stuen i tre uker før en kokte garnet i det. Det fikk både farge og en spesiell ”lukt.”
(Han har nok fått feil opplysninger. En fikk blåfarge når en farget garn med urin. Derav navnet potteblått.) 3.

de Fine skriver at i Ryfylke fogderi finnes det ingen alminnelige bruer og landeveier, all transport og reiser gjøres til sjøs. 3.

Det var bra skog på Jøssang, Botne, Svines, Ådnanes og Kvalvåg. Her var tømmer til husbygging, men også mye bjørkeskog. Veden ble utført av engelske og hollandske skip. Det gjorde at det ble mangel på bjørkenever til taktekking. Det hadde vokst opp en del fin skog siden 1660 tallet da kommunen nesten var avskoget. 1.

I Ryfylke fogderi var det til sammen omtrent 15.000 mennesker gamle og unge. 1.

de Fine skriver at de mest vanlige sykdommene er Skjørbuk, Flod, Rossen, Tandpine, Øyesvakhet, Tæring, Vatersott og Kræft. Det gikk også en farsott med en hissig feber og blodsott. Salt-flod var en annen smittsom sykdom med byller og sår.
Han skriver at Spedalskhet ikke var smittsom, men folk levde ikke lenger enn til 40 års alderen.
I 1740-41 døde mange mennesker av feber og blodsott. Det begynte i alle ledd med smerte og pine og gikk til hodet. Folk fantaserte, ble rasende eller falt nærmest i dvale. Blodet rant av munn og nese.
Det hadde ikke vært pest siden 1618 skrev han.
Medisin og urter ble lite brukt, enda det vokste mange planter, men folk kjente ikke til botanikk og bruk av plantene. 3.

Hummerfisket ble regnet som det beste, etter sildefisket. Fra Rogaland ble det utført hummer for ca 4000 riksdalar. 1.

Potetene kom på den tiden. Presten Peder Hjelm førte potetene til Strand, og ville folk skulle dyrke dem. Det gikk mange år før folk tok til å sette poteter. Folk trodde at kvinnene ikke hadde godt av å spise poteter for da fikk de så mange barn. 1.

Kong Fredrik V (regjerte 1745-1766) ga i 1750 ut en forordning om at alle bøndene skulle gi husmennene bygselbrev på den plassen han brukte. De skulle ha rett til å sitte der så lenge de levde. Dette ble det strid om og kongen måtte gjøre om vedtaket, slik at det var bare de husmennene som bodde ”utenfor” selve gården som skulle ha den retten. 1.

Skole. Ved et møte med prester fra Stavanger og Ryfylke ble det bestemt at det skulle innføres skole for barna. Strand skulle få en lærer. Det var degnen eller klokkeren som fikk denne jobben. Skolen kom ikke i gang før i 1772.  Ingen måtte holde skole: ”uden den af Præsten eller Provsten dertil kjendes Beqvem og dygtig, saaledes at han først forstaar at læse vel og tydelig inden Bogen, har en enfoldig og tydelig forstand paa Catechisme Forklaring og Sedelighedens Vej og Orden, og tillige kand nogenlunde skrive, samt findes beqvem til at Lære og undervise andre.” 1.

Brennevin: Folk hadde lenge drevet med hjemmebrenning av sprit. Nå kom det forbud mot brenningen. Forbudet varte til 1816. Nytt forbud kom i 1842, og tre år senere kom det lov om brennevinsutsalg. 1.

Bondeopprøret. Etter at kong Fredrik V. som regjerte i årene 1746-1766 i Danmark og Norge hadde brukt store summer på hoffet, bygging, krigføring og ikke minst kjøp av de Vestindiske øyer trengte han mer penger og skrev ut nye skatter. Alle over 12 år skulle betale en riksdaler. Da ble det for mye for bøndene. De gjorde opprør. Bønder fra Jæren, Ryfylke og til Bergen protesterte mot skatten. Det ble holdt mange møter, og folk nektet å betale. Det endte med at oppkreverne tok det de fant, gryter, klær, sengetøy, redskaper og annet. 1.

Det ble sendt klage til den Rømlingske kommisjon over at de store handelshusene i byene skaffet seg utlegg og fiskegarn som tok all fisken. Vanlige folk måtte klare seg med snøre og krok, gang på gang sendte de klager til kongen om at han måtte forby disse nye fiskeredskapene. 1.

Bøndene sendte klager på så mangt. De sa at røyken fra tarebrenningen la seg som en hinne over sjøen langt til havs, slik at fisken ikke kommer inn. De ønsket at det skulle settes forbud mot brenningen noen år og se om fisken kom tilbake. Folk ville også ha vekk torskegarna, for de skremte vekk fisken, slik at det ikke ble noe til de som fisket med snøre. 1.

Stavanger Amts Landhusholdingsselskab ble stiftet.  De delte ut premier til de som gjorde et godt arbeid på gårdene. Det var stort sett prester og embetsmenn som var medlemmer, blant annet presten Hjelm og Heiberg. Husmann Jon Michelsen Strandestø, fikk 5 riksdalar for nydyrking, oppsetting av gjerde, fehus og at han tok godt vare på gjødselen. 1.

Silda ble borte fra kysten i mange år fram til 1808. Da silda endelig kom tilbake, hadde folk ikke fiskegarn til å ta den med. 1.

Den første fattigkommisjonen ble opprettet. De delte de fattige i to grupper.
1. De som kommunen måtte fø på.
2. De som hadde litt selv men trengte hjelp for å overleve.
I første gruppe var det bare fire, den ene var vanvittig, mens det i 2. gruppe var det 32 personer. Folk som ikke kunne klare seg selv enten på grunn av fattigdom eller sykdom ble satt ut på lægd. Fattigkommisjonen betalte for dem. Lægdeslemmene dro fra familie til familie. Kommisjonen bestemte hvor lenge de skulle bo hvert sted og hvem de skulle til neste gang. 
Det ble skrevet ut en fattigskatt som skulle dekke utgiftene.  Dessuten fikk kommisjonen offerpenger som ble gitt i kirken, og mulkter som folk ble idømt av forskjellige grunner. Blant annet ble mulktene som vertshusholderen i Strandastøa måtte betale, ble gitt til fattigkassen. 1.

1801

Vaksinasjon: For første gang ble barn i kommunen vaksinert mot kopper. I 1810 ble det påbudt ved lov at alle barn skulle vaksineres mot kopper.  Fra 1815 var vaksinasjonen kommet skikkelig i gang. Presten førte det inn i kirkeboken hvem som ble vaksinert og når. 1.

1801

Boksamling. Presten Schavland opprettet et leseselskap. Bøkene var få, men presten stilte sin egen samling til bruks. Medlemmene måtte betale 24 skilling, og en måtte oppfylle alle krav som stod i de 21 § som laget hadde. Blant annet måtte en ikke ha laster som drukkenskap, slagsmål eller hindre sine barn i å få skolegang.
Lånetiden var 6 uker. Når medlemmene hadde lest bøkene, kunne de lånes ut til bøndene for 2-8 Sk. Husmenn som ikke hadde råd til å betale, fikk også låne. Bøkene ble utslitte og ingen nye ble kjøpt inn og selskapet dovnet hen. 1.

1803

Bjørnen var en lei plage for bøndene. På Svines satte de opp et selvskudd og åte. Skuddet gikk av akkurat den dagen da Tore Svines og Inga Gøysa feiret bryllup. 1. Lenke til Bjørnen i Strand

1812

Biskop Sørensen var på bispevisitas. Han ville vite hvordan det sto til med lærekreftene i skolene. I Strand var det tre lærere som ikke fikk gode karakterer. Han undersøkte om de var flinke å lese, kristendomskunnskap, Kateketisk gave, sang og regning. Alle fikk ”god” når det gjaldt lesing i bok og kristendomskunnskap, i kateketisk kunnskap fikk de Tålelig, Mådelig og temmelig god. En sang tålig, men de to andre hadde ikke anlegg for sang.
Ingen av de tre kunne regne så de fikk påtegnelsen: ”Regner ikke.” De som ikke kunne regne var:
Peder Pedersen Rossevig, 31 år, degn.
Endre Christoffersen Toug, 27 år. Omgående skoleholder i mellomste skoledistrikt.
Torkild Jacobsen Aukland, 19 år omgående skoleholder i Nordbygdens skoledistrikt.  Lærerlønningene var helst på sultegrensen.
Grunnen til at mange valgte å bli lærere, var at de slapp unna militærtjeneste, hvis de holdt ut i syv år. I 1816 kom det nye vernpliktslover. Norge var blitt skilt fra Danmark og en måtte ikke lenger stille soldater til rådighet for kongens krigføring. Nå var det færre som ville bli lærere og kommunene måtte etter hvert bedre lønnen til lærerne. 1.

Norges bank ble opprettet i 1814. Da ble det skrevet ut en ny skatt – ”Sølvskatten”. Alle måtte betale sin del i sølv eller i rede penger. De fleste husmenn måtte ut med en 1 dalar eller mer hvis de satt litt bedre i det. Folk flest betalte med ”arvesølvet” og mange fine gjenstander forsvant til banken i Trondheim.

1816

Ny pengeenhet. Riksdaler gikk ut og man fikk Spesidaler.
1 riskdalar = 4 ortar = 3,20 kroner.
1 spesidalar = 5 ortar = 4 kroner.
1 ort = 24 skilling. 1.

1830

I årene 1830-1840 var laksefiske dårlig i elva på Tau, for da brøt elva seg nytt løp, og laksen fikk problemer med å gå opp for å gyte. Laksefisket i Tauravågen ble regnet som det beste i sognet. Det var presten som hadde lakserettighetene. 1.

1830

På denne tiden var det kun tre bruer i Strand. En over ”Brusundet”, det er der Kvamabrua er i dag. Ellers var det bruer over Tauraåna og Tunglandsåna. 1. Lenke til bilder av kvamabrua, her og her.

1830

Magla Eivindsdatter Ådnanes f. 1821 var gjeter hvert år fra hun fylte 7 til hun var 16 år. Det var vanlig at små unger måtte gjete dyrene i utmarka og verne de mot ulv og bjørn. 2.

1837

Formannskapsloven ble vedtatt. Strand og Høle ble et herred. De ble delt i to kommuner i 1842. 1.

1838

Sagbruk: Rasmus Eriksen Tungland satte opp en sag på Tunglands siden av Tunglandselva. 1. Lenke Bilde

1839

Fra 1839 til 1875 utvandret 420 strandbuer til Amerika. 2.

1839

Sykehus i Stavanger: Strand løyvde 6000 spesidalar til det nye sykehuset som skulle bygges på St. Peders Gjerde. Det skulle først og fremst være for folk fra landsbygdene med radesyke eller veneriske sykdommer. Radesyke var utbredt fra 1700 til rundt 1840 tallet. Det var en smittsom sykdom med ondartede sår, antakelig var det syfilis. Den hadde uheldig innvirkning på sinnelaget. 1.

1839

Rasmus Thorsen Ø. Bjørheim 22 år og Johannes Johannessen Hidle 20 år er de to første Strandbuene som utvandret til Amerika.  2. Lenke utvandring

1840

Da brant stampa til Knut Sedberg, og mye vadmel gikk opp i røyk. Det var også stamper på Åen på Tau, i Rotabakken og den på Fiskå var i bruk til innpå 1900 tallet. Stampa var en innretning som de brukte til å bearbeide ullstoff som de hadde vevd til tett godt vadmelsstoff. 1. Lenke Vadmelsstamper

1840

Difteri: Det raste en vond smittsom difteri i landet. I 1848 ble det klaget på at det ikke var noen som kunne vaksinere barna. 2.

1841

Til Prestaneset ved Lendengen kom folk roende over Bjørheimsvatnet og la til med båtene. Herfra gikk de til kirken og Strandastøa. De søkte om veg fra Prestaneset til Strandastøa i 1841.
Det var den første veistrekningen i Strand som heradstyret hadde til behandling. De bevilget ikke penger til vegarbeidet, men måtte løse ut jorda. Arbeidet måtte folk ta på dugnad.

Det tok 11 år før vegen var ferdig. Tormod Strand og Peder Nordland påtok seg å mure bru over Strandaåna. 1.

1846

Jordbrukskole. Det var få strandbuer som tok utdannelse innen jordbruk.  Rasmus R. Fjelde gikk på skolen i 1857-59. Han ble senere ordfører i Strand. 1.

1846

Utvandringen til Amerika startet for fullt. Fra Bjørheimsbygd reiste det 10 personer. 2.

1846

”Oprettelse af et Almuebibliotek.” Det ble satt i gang innsamling til kjøp av bøker. I 1851 bestemte staten at den skulle yte tilskudd til folkeboksamlingene. I 1874 fikk en 100 bøker av kong Oscar II (regjerte 1872-1905) som et 60 års minne om at Norge og Sverige ble et rike. Tou Bruk hadde en boksamling på 120 bøker som ble gitt til almuebiblioteket. Da ble samlingen på 324 bøker. Rasmus Høie ble tilsatt som klokker i Strand i 1856, i tillegg styrte han boksamlingen. Han vekte leselysten blant folk.
Biblioteket holdt til i Heradshuset på Strand, men flyttet til brugskolen på Tau.
I 1937 kom det ny lov om skolebibliotek og skolene fikk alle barnebøkene. 1.

1849

Brygge i Strandastøa. Da en fikk veg dit, trengte en ny brygge. Det var Thore Svines som sto for byggingen, men den var ikke god nok. Brygga ble reparert flere ganger utover mot 1900. Da var det nesten slutt på båttrafikken der. Dampbåten som gikk i rute la også innom i Strandastøa. 1.

1849

21 personer utvandret fra Strand. Mange reiste med skonnerten Ebeneser. De fikk ”orkanaktig storm” på overfarten som tok 44 dager til New York. Det var dårlige tider i distriktet, potetene hadde råtnet flere år på rad. 2. Lenke legg inn bilde av båten

1849

For første gang betalte fattigkassen for pasient på sykehuset i Stavanger. Rundt 50 personer fikk hjelp fra fattigkassen. 1.

1849

Det herjet en kolera epidemi på vårparten og folk mange døde. 1.

1849

Fattigkassen betalte for første gang for en person på sykehuset i Stavanger. 1.

Jens Jensen Helland og familien utvandret til Amerika.
Strand bibliotek har en bok om hans etterslekt. 10. Lenke bokomtaleLenke utvandring

Nils Olsen Tjøstheim skrev brev til foreldrene og det er de eldste ”Amerikabrev” vi kjenner til i Strand. 2.

Den første dyrlegen i Rogaland etablerte seg i Stavanger. I 1882 ble han tilkalt til Taugården. Der herjet det en ondartet ”kreatursykdom”. En verdifull hoppe, en ku, to sauer og hunden og katten hadde strøket med i løpet av få dager. Dyrlegen fant ut at det var miltbrann og ordinerte ”god udlufting og Røging med Enebær og Tjære.”  2.

Amerika billettene var dyre.
14 spesidalar for voksne,
10 sp. for de under 18 år,
8 sp. for de under 12 år og
6 sp. for de mellom 6 og 1 år.
En middels bra ku kostet 14 spesidalar. 2.

Dette året herjet ulven stygt i kommunen og distriktene rundt. Ulvene kom i flokk på isen nedetter Tysdalsvatnet midt på dagen. På Nerhus festet bonden døren på geithuset med vidjer, ulven gnagde de av og kom seg inn. Det ble et svare leven. Den natta mistet de 8 geiter. Pilt-Ola fra Songesand tilbød seg å legge ut gift for å få bukt med ulveplagen, men Strand ville ikke støtte han med penger. 1.
Lenke Ulven

4. mars måtte alle voksne menn være med å jage ulven. Det var folk fra Strand, Årdal, Fister og Hjelmeland som gikk manngard. De tok hele heiene for seg, de hoiet, ropte, skrek og skjøt i lufta for å skremme ulven vekk. Siden har det vært lite ulv å se i Strand. 1.

Tou Mølle ble etablert. Det ble bygget mølle og ølbryggeri ved fossen på Tau. I Strand bibliotek finnes det bok om møllen. 1.

Strand hadde 1957 innbyggere.  2.

7. november startet hjuldamperen Ryfylke sin rutetrafikk i Ryfylkebassenget. Båten gikk fra Stavanger hver mandag og onsdag. Den gikk innom Tau og andre steder til Jelsa, hvor den lå over til neste dag før den returnerte til Stavanger. Det Stavangerske Dampskipsselskap ble stiftet og de kjøpte båten og startet driften. Ryfylke var dyr i drift, og få folk reiste med den. Båten ble tatt ut av drift i 1869. Den brukte en time mellom Tau og Stavanger. 1.

Rasmus Høie ble tilsatt som lærer på Strand. Han startet en ”Lærerskole”. Flere av de som senere underviste ved skolene i kommunen fikk sin opplæring der.  Stortingsmannen Lima sa at Rasmus Høie var ”Norges største lærerpersonlighet”. 1.

Den først misjonæren fra Strand ble født. Det var Erik Hansen Tau. Han utvandret til Amerika i 1881 og reiste i 1889 som misjonær til Madagaskar.  1.                                          

Da var det ønske om å få ansatt 4 distriktsleger i Ryfylke. Legen som dekket Strand bodde på Judaberg på Finnøy. 1.

Den siste bjørnen i Strand ble felt ved et selvskudd på Svines.
(Mai 2008 ble det sett en bjørn krysse Dalavegen opp av Jørpeland. 9.) 1.

Totalavholdsforeningen ble stiftet av Asbjørn Kloster i Stavanger. Det ble også stiftet en forening i Strand. Visitasmeldingene fra 1850 årene forteller at folk ofte kom fulle til kirken. Det ble klaget på at kirketjeneren ofte hadde drukket. På Strand ble det solgt øl og brennevin til frampå 1880 årene. Selgerne fikk mulkt gang på gang, men salget fortsatte. 1. Lenke bilde fra losjen

I årene 1860-1870 ble det fisket en del brisling. Den var ikke mye verd kun 80 øre for 2 tønner.  Det var først da Chr. Bjelland og hermetikkindustrien startet i Stavanger at brislingen ble godt betalt. 1.

Utvandringen fra Strand toppet seg i 1861 og 1862. Begge årene reiste 61 personer fra kommunen.  De to neste årene var det få som reiste for da var det borgerkrig i Amerika. 2. Lenke utvandring

Høle og Forsand prestegjeld ble skilt fra Strands presteembete. 1.

Folketellingen viste at det var 125 tjenestejenter i Strand, men bare 60 tjenestegutter. 10 år senere var det nesten like mange jenter, mens tallet på gutter var gått ned til 41.
Eldste tjenestejenta i 1875 var enka Anna Olsdtr. 70 år som tjente på Idsal, mens den yngste var 9 år og tjente på Førland. 2.

Gurine Halvorsen var den første utdannede jordmora som ble ansatt i kommunen. I tillegg skulle hun ha vaksinasjonsarbeide. Hun skulle bo på Strand og fikk bygsle Smalabakken på Prestegården. 1.

Brugskolen på Tou Brug ble opprettet for arbeidernes barn. Barna fra Tau og Ugelid fikk også gå på denne skolen, men fra 1876 måtte elvene fra de to gårdene fortsette skolegangen på den kommunale skolen på Auklend. Skolen ble nedlagt i 1918. 1.

Fiskå Mølle ble bygd av Larsinius Larsen fra Talgje. I 1920 ble mølla flyttet ned til sjøen, der den ligger ennå. Det har vært små møller på Fiskå i lang, lang tid tilbake. 1. Lenke til bilde

En mann i Strandastøa fikk 50 spesidaler i mulkt for ulovlig vin og ølsalg. En annen måtte betale 1 spd. i måneden i 11 måneder for å ha forsømt gjerdeplikten. Tou Bruk hadde salg av øl og betalte 25 spd. i året i ølskatt. Pengene gikk til fattigkassen. 1.

Geiter var det relativt få av i kommunen 449 stk. På Jøssang hadde de 112. De var ikke lette å holde styr på, og gjorde ofte skade på åker og eng. Fra Holta tok geitene seg ned til Tysdal og ødela for bonden. Endre Tysdal gikk til retten med sin klage i 1874. Ei geit var verd 8 kroner i 1880. 2.

Hester var gjeve dyr, men ikke alle hadde anledning til å holde seg med hest. 2 av 3 bønder hadde hest. Det var 155 hester i hele kommunen. Bare to husmenn hadde hest. Den ene var Martin Larsen på Grimsli. Soknepresten hadde 4 hester. En arbeidshest var verd 200 kroner. 2.

Av griser var det 177 stk. De fleste var hos bøndene, men både folgefolk, husmenn og andre holdt seg med ”julegris”. 2.

Det var ca 7550 sauer i Strand i 1875. Både bønder, folgefolk og husmenn og andre hadde sauer. På vei til Lyseheiene gikk det en smaladrift over Rodabakken, og da de kom hjem på høsten var det smala-skiljing hos Per i Holane.  Der møttes folk fra nord bygda og fant sine sauer og drev dem hjem til hver sin gard. Rundt 1880 var en sau verd 10 kroner. 2.

Folketellingen viste at der var 229 gårdbruker familier i Strand, 36 folgemenn og 48 folgekoner. Det var 44 folge- husstander med til sammen 116 personer. En folge kone/mann kunne bo sammen med ugifte barn eller barnebarn.

Treskemaskiner var det få av i kommunen. Det var 14 som ble drevet av vannkraft, og seks som ble drevet av vindkraft. Fire bønder brukte hester til å drive treskemaskinene. Ivar Thorsen Tveit levde av å lage treskemaskiner rundt 1875.

Den våren ble det satt rundt 996 tønner eller 100 tonn poteter og avlingen ble på cirka 790 tonn.  Strands største potetbonde var Lars O. O. Røberg på Hidle.
2.

Det var 1045 melkekyr, men bare 10 gårdbrukere hadde over 8 dyr. De fleste hadde noen ungdyr i tillegg og gjerne en okse. Selv husmennene hadde som regel en ku, det var 112 ”husmanns-kyr” i kommunen. En ku hadde en verdi på rundt 70 kroner, ungnaut 40 og en kalv 8 kroner.
På amtdyrskuet i Stavanger var det få dyr fra Strand, men Thomas Hidle fikk en annenpris og 10 kroner i premie for oksen Thor. Hvis Thomas Hidle solgte oksen før et år var gått måtte han betale premien tilbake.
Lars O. O. Røberg hadde 14 dyr på båsen.
Reier Reiersen på Bossheia hadde ikke mindre enn 5 kyr. 2.

Fra 1876 til 1920 utvandret 770 strandbuer til Amerika. 2.

”Kjøleviksteinen” ble funnet i en potetkjeller i Kjølevik. Derav navnet. Det var lærer Torgils Hillesland som oppdaget den. Historielaget har tatt steinen som sin logo.  Lenke til avisartikler om Kjøleviksteinen 

Utskifting: I årene som kom ble det holdt mange utskiftinger på gårdene.  I Strand Bibliotek finnes det utskiftningskarter for kommunen. 2.

Stavanger Østerskompani la ut millioner med østersyngel i Idsalsundet, fra Ostraviktjørna til Regefjord. Det gikk bra noen år, men så var det slutt. Per Idsal startet på ny med østers på 1930 tallet. 1.

Jørpelands Brug: Det ble kaldt et ”mekanisk snekkeri”. Det var en møbelfabrikk.  1.

Losje Tau ble stiftet. De arbeidet for totalavhold av alkohol. I 1887 bygde en det første losje huset. Det ble for lite og nytt ble bygd i 1916. Rundt 1900 startet en med barnelosje, og senere et ungdomslag. Medlemstallet gikk opp og ned. De begynte med 23 medlemmer, for så å minke til 5, mens det i 1923 var 130 medlemmer. 1. Se bilde av barnelosjen.

30. mars ble det stiftet en totalavholdsforening i Fjelde krins. De fikk 41 medlemmer. To år senere hadde de basar og fikk inn kr. 137,44. Halvparten av pengene ble gitt til ”fattige skolebarns bekledning”. Etter 2. verdenskrig startet laget Jørpeland turn. 9. (Strandbuen 1969)

”Fesjå” på Strand. I september var det samlet mye folk på den gamle ekserserplassen på Strand til fesjå. Det var utstilt en mengde dyr. Det ble også delt ut medaljer. Guro Tilset fikk
Hs. Mai. Kongens Sølvmedalje for ”Udmærkede Kreaturstel”. 1. 

Frukttrær. Lensmann Thore Idse slo seg ned på Solbakk. Der plantet han bærbusker, eple og pæretrær. De trivdes godt og, ingen kunne måle seg med den hagen. Mange fikk stiklinger av trærne og en snakket om Solbakk-epler og pærer. 2.

Strand Kvægassuranse ble stiftet. Det var et gjensidig trygdelag. En måtte betale 1¼ % av verdien for å forsikre en ku og 1½ % for en hest. De måtte betale ¼ % for utgiftene til dyrlege og medisin. Dyra måtte være minst et halvt år før de kunne forsikres.
Etter hvert holdt trygdelaget på å gå ut. men i 1936 ble der stiftet et nytt lag. 1 og 2.

Da var det på tale å opprette en fattig gård i kommunen, men det ble nedstemt. I 1905 kom spørsmålet opp på ny. Fra Amerika kom det forslag om et fond som skulle brukes til innkjøp av en fattiggård. Gården til Ivar Strand ble kjøpt og drevet noen år. Tanken var at driften skulle gi et overskudd, men det gikk ikke, så gården ble solgt tilbake og pengene satt inn på et legat i 1925 Salget ga 25.000 kr og pengene ble satt inn på legatet Amerikanernes minne. Rentene skulle tildeles trengende som ikke fikk av fattigkassen. 1 og 2.

En fattig husmann på Tau fikk tilsendt Amerika-billett av sønnen som hadde utvandret tidligere, men han var så fattig at han ikke hadde klær til å reise i. Han fikk hjelp av fattigkassen til klær og utstyr til reisen, blant annet spisebestikk og litt sengetøy. Fattigkommisjonen støttet flere fattige med litt penger til billett, slik at de kunne reise, og da det ble en mindre å hjelpe her hjemme. 2.

Dampskipet Strand ble kjøpt inn av ”Strand-Hommersand Dampskipsselskap”. Den gikk fra Li, Hommersåk, Idsalsundet, Jørpeland, Barka, Nag og Solbakk. Båten stanset og ved Kuvika mellom Jørpeland og Tau og på Heng.  Den ble omtalt i avisa som et ”lille nøddeskall av en Baad” og ”fjordbøndernes kjæledegge”. I 1909 kjøpte DSD båten. 1.

Norges første trygdelov ”Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v.” ble vedtatt. 5.

Johannes Sætre ble tilsatt som den første legen i Strand.  Men det ble en del uenighet om lønn og bosted, så det drøyde før han kom i gang.  Han ble ikke et helt år. I løpet av årene var det mange leger som var her kortere eller lengre tid.  De var ikke fornøyd verken med lønn eller bosted.  I 1930 ble Otto Hagemann tilsatt og han var i mange år. 1.

30. mai. Alminnelig stemmerett for menn innføres. 4. august: Alle norske menn (unntatt de fattigunderstøttede) fikk full statsborgerlig stemmerett.  5.

Bedehuset på Fjelde. Det første skolehuset var blitt for lite og bygningen ble solgt til bedehus. Huset ble snart for lite og i 1905 ble Langeland bedehus bygd. Fra 1904 fikk en lov til å ha prekesøndag i bedehuset. 1.

Det ble holdt skogsmøte på Strand. Her ble det vedtatt at en skulle prøve å få til plantefelt. I 1900 ble det bestilt 500 planter som ble plantet på Klokkargården. I 1916 plantet en i Fjellsbakkane. Og senere ble det plantet ca 10.000 trær i året. Målet var:
Der ingen plog kan gå
Og ingen ljå kan slå,
Der bør eit tre stå. 1. Lenke bilder av skogplanting

Fiskå Metallvarefabrikk ble startet. Senere ble fabrikken overtatt av Grødem og Eie som drev treskofabrikk. 1. Lenke Fiskå Treskofabrikk

Folketallet hadde øket fra 960 i 1801, til 2218 hundre år senere. I løpet av de årene var det flest mennesker i kommunen i 1875 med 2271 innbyggere. 2.

Telefon. Det ble bygd tre telefonstasjoner, på Fiskå, Tau og Jørpeland. 1. Lenke telefon

Folketellingen viste at det var 2218 innbyggere i Strand. Det var 229 gårdbruker familier, 37 folgemenn, en mer enn i 1875, mens antallet folgekoner hadde steget fra 48 i 1875 til 75. Det var 52 husmannsfamilier i kommunen. 2.

Kirkegård på Idse. Det ble vedtatt at gårdene Idse, Idsal, Kvalvåg, Erlandsdalen og Longevoll skulle få egen gravplass og i 1904 ble det kjøpt plass på Idse. Den ble utvidet med et mål i 1928. 1.

Lagtinget vedtok med 15 mot 14 stemmer alminnelig stemmerett ved kommunevalg. Stemmeretten gjaldt alle menn, og de kvinner som betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner. 5.

Den frivillige fattigpleien, satset på å få penger inn på basar. Den ble holdt hvert år på 3. dags påske. Den ble også kalt for Strands "Nasjonaldag". Basaren startet rundt 1885, fra 1898 holdt den til i Kommunehuset på Strand, skrev aftenbladet i 1929. 1. og 8.

Spedalskhet: Det hadde vært mange mennesker som led av denne sykdommen, i 1903 var det 3 spedalske i kommunen.
Sykdommen ble også kaldt spillsyke og ble til tider blandet sammen med radesyke. 1.

1903 - Elektrisitet.
En mørk septemberkveld skjedde det noe på Tau. LYS – Tou Mølle hadde bygd et kraftverk og tente lys på kaien. Lysene kunne ses helt fra Stavanger og der hadde de ennå ikke fått elektriske gatelys.

I 1909 ble A/S Ryfylke Kraftanlæg etablert for å forsyne Stålverket med strøm. Det ble bygd kraftstasjon i Vågen.
I 1916 overtok Stålverket mesteparten av aksjene og ble i realiteten eiere. 1920 ble det bygd ny kraftstasjon lenger opp i dalen med to aggregat som ga 2600 hestekrefter hver.
På selve Jørpeland hadde de fleste fått strøm til lys og koking. Noen fikk seg elektriske varmeovner midt på 1930-tallet.
1919: Botne og Forsand sandtak bygde et kraftverk til sandtaket og gårdene i området.
1925: Ola Åen bygde et lite kraftverk på 3 kw ved Tauånå. Noen få hus fikk strøm herfra.
To år senere bygde Holger Strand et verk på 4 kw i bekken som kommer fra Nordlandsvatnet.
Paul og Tormod Strand bygde seg også kraftverk i dette vassdraget.
1927: Fiskå Trevare bygde kraftverk, det var på 50 hestekrefter. Det ble også bygd en linje til Høyland og Voster, omkring 20 hus fikk strøm.
1935: På slutten av 30åra bygde Fiskå Mølle og Brødrene Nordbø kraftverk som skaffet strøm til mølla og folk i området.
1939: Erling Jøssang bygde et kraftverk på 15 hestekrefter på Jøssang og han leverte strøm til alle på Jøssang.
1939 I Bjørheimsbygd gikk 20 personer sammen og fikk satt opp et kraftverk i Regnaåna ved Holane. Det hadde en kapasitet på 140 kw.
1939: 16 gårdbrukere på Barkved, Øvre og Nedre Fjelde gikk sammen om et kraftverk i Fjellsånå.
1940: Strand Kommunale Elektrisitetsverk ble etablert. Det skulle stå for kraftutbyggingen. I starten hadde de 450 abonnenter, i løpet av krigen økte tallet til 850.
Julaften 1940 fikk mange strøm som julegave. Strømkvoten var ikke stor og alle hadde ”vippe”. De fleste hadde fått strøm til lys og litt koking. Når en brukte for mye strøm begynte lyset å slå seg av og på, det ”vippet”. Da måtte en skru av en lyspære et sted. 
1941: Jonas Kvam bygde et lite gardskraftverk på Kvam.
Det var ikke alle som kunne gjøre regning med å få strøm fra Ryfylke Kraftverk innen rimelig tid. På Heng bygde Kristoffer Heng seg en vindmølle. Andre satte også opp vindmøller, både på Barkved, Heia, Århaug og Jørpelandsholme.
I 1948 bestemte kommunen seg for å gå inn i MRE – Midtre Ryfylke Kraftverk
Rundt 1950 ble det bygd sekundærstasjon på Veland, den skulle gi strøm til folk i nordre Strand og nabokommunene.
I 1950 fikk gårdene på Ådnanes, Svines, Erlandsdalen, Kvalvåg, Idsal og Idse endelig strøm.
Da var det bare øyene Heng og Hidle som ikke var knyttet til MRE. De måtte vente helt til 1961 før de kunne skru på lysbryterne sine. 4.

Nordre Strand Okseforening kjøpte ”Basel” en avls- okse av rasen ”Sokndal-kvæg.”
I 1908 fikk Ole B. Verviks okse ”Bamsen” 3. premie på en landbruksutstilling. 2.

Årets sildefiske, og særlig vårsildfisket utenfor Sør-Norge, slo alle rekorder. 5.

Langeland bedehus ble bygd.  I 1916 fikk bedehuset orgel. I mange år søkte en om å få omgjort det til kapell.  18. desember 1921 ble kapellet innviet til kirkelig bruk. Kravet for at det skulle godkjennes som kapell, var at det ble bygd kor, og forsynt med nødvendig innredning, og tillatelse til å ha 15 gudstjenester i året. Klokketårn ble også bygd. To år senere i 1923 fikk en holde konfirmasjon her. 1. Lenke bilde

Omkring 1905-1910 var det rundt 50 båtlag fra Strand på vårsildfiske. 25 lag fisket etter brisling. De fleste fisket med garn, men det var også noen få land-notlag. Folk bandt fiskegarna sine selv. Disse årene tjente fiskerne godt.  1.

12-13 august. Folkeavstemning om unionsoppløsningen. Stort flertall for oppløsning: 368.392 menn stemte for, 184 nei. Kvinner hadde ikke stemmerett. 5.

25. november. Kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Kristiania i tett tåke og kraftig snøvær. 5.

Kun 13 støler var i bruk. De ble brukt ca 64 dager om sommeren.
Lars Oftedal, redaktøren i Stavanger Aftenblad, var på tur forbi Barkastølen i 1896. Han var tørst, og fant nøkkelen og låste seg inn i melkebua og ”stjal” et par liter melk. Han la igjen 30 øre for melka. 2.

47 bønder hadde skaffet seg slåmaskin, dessuten var det 29 hesteriver i kommunen. 2.

Stortinget vedtok med 96 mot 25 stemmer begrenset stemmerett for kvinner. 5.

Sagbruk i Botne. Gården hadde stor gammel skog rundt Botnevannet. Tobias Roth kjøpte gården og bygde sagbruk med fire sirkelsager som ble drevet av en turbin på 150 hestekrefter. Han bygde en vannrenne som ga vann til drift av turbinen. Tømmeret ble fløtet over vannet og sendt i en renne ned til fjorden. ”Det blir livlig der inne nu – i Skogen lyder Øksens Klang mod de malmhaarde Furulægger.”
Bremer-damperen Hero lastet trelast som skulle til Antwerpen, og Theseus fraktet trelast til Tyskland. 2.

Ivar Eie og Sivert Hagåsen Tveit fra Nordre Strand var de første som kjøpte snurpebruk/not. 1.

Vernepliktige soldater hadde en gjennomsnittlig høyde på 171,1 cm i 1910, men den hadde steget til 179,9 cm i 2006.

Da kom den første motorbåten til Strand. Det var den første fiskebåt med motor i Rogaland. Brødrene Ole og Kornelius Barkved satte en 7 hesters ”Rapp” motor i båten. Noen lo av påfunnet, andre var sinte og mente at de kom til å skremme bort fisken. Kritikken stilnet etter at de allerede første året berget to båtlag fra å drukne. 1.

Distriktslege S. Vinje ble tilsatt og bodde på Tau. 11.

Botne Sandtak. Det ble senere til Botne og Forsand sandtak. De leverte både sand, singel og kult. Sand herfra ble levert til byggingen av flyplassen på Sola. Det åpnet i 1937. 1.

Strand Sanitetsforening ble stiftet. Målet deres var å få tilsatt en sykepleierske. Det fikk de i 1914 og fire år etter ble det tilsatt en barnepleierske. Ved 25 års jubileet hadde laget 375 medlemmer. Sørbygden - Jørpeland Sanitetsforening skilte lag med Strand i 1922 og opprettet sin egen avdeling. 1,

Den første fagforeningen på Stålverket ble stiftet. Den var tilsluttet Arbeidsmandsforbundet, men foreningen ble oppløst etter bare et halvt år. I 1913 ble ny forening startet, men den ble også nedlagt raskt, allerede i slutten av 1915. Formannen var blitt trakassert, så han sa opp jobben. I slutten av 1916 ble fagforenings arbeidet på ny tatt opp. 1.

I mange år fikk Strand fattigkasse pengegaver fra utflyttede strandbuer i Amerika. Her hjemme samlet en inn 300 kr. og fikk laget en fane til takk. Fanen har form som et splittflagg med teksten: Hilsen fra Strand. 1.

På Stavanger Electro Stålverk kunne en tappe stål for første gang den 8. mars. 1.

Losje Jørpeland ble stiftet 7. september, og 26 meldte seg inn samme dag. De tok opp arbeidet med å få stanset det ulovlige rusdrikksalget på fjordabåtene.
Losjen bygde eget hus i 1915.
Losjen hadde både sangkor, orkester og idrettslag. I 1925 var det 125 medlemmer.  1,

Etter årelang kamp fikk kvinnene full stemmerett ved både kommune- og stortingsvalg. 5.

28. juli: Skuddene i Sarajevo utløste første verdenskrig. 5.

Stortinget vedtok lik arverett for barn født i og utenfor ekteskap. 5.

Ti timers arbeidsdag vedtas av Odelstinget. 5.

Fagforeningen Jern og Metall ble stiftet på Stålverket.  1.

Jørpeland songarlag ble stiftet av Torvald Kvamme. De dro på sangerstevner nesten hvert år og fikk meget gode omtaler i avisene.  1.

Brennevinsforbud innføres i Norge. 5.

Hermetikkfabrikk på Tau. Den ble drevet noen år, med driften stoppet rundt 1928-29. 1.

Casper Brække ble tilsatt som politibetjent på Jørpeland. Under stålverkets anleggstid økte forbruket av alkohol og bråk slik at en søkte om å få en politibetjent. 1.

En mandagskveld ble det slagsmål på Jørpeland mellom nordmenn og svenske arbeidere. Det utartet seg til ”ondartede gatekampe”. Mange fikk seg et blått øye. Folk stimlet sammen for å se på, men det ble alvorlig da et par svensker dro fram revolvere og skjøt 10-15 skudd. Ingen ble såret, men svenskene ble arrestert og ført til Stavanger. 1.                                         

Det var en kald vinter og vår over hele landet, sommeren var varm, mens det ble mye nedbør om høsten. 5.

En del Strandbuer som bodde i Amerika ble sendt til Frankrike under 1. verdenskrig. Blant de som kjempet der kan vi nevne: Ananias Strand, Ivar Ivarsen Barkved, Henrik Pedersen fra Jørpeland, Ivar Larsen Barkved, Peder Voster, Jonas Jonassen Heggheim og Gabriel Olsen Jøssang. 2.

Vestlandske Cementstøperi tok ut sand og singel i Barka Sandtak i ca. 10 år. Vanligvis arbeidet det 5-8 mann, men i travle tider kunne de være opptil 25 mann. 1.

Arbeiderpartiet i Strand ble stiftet 13-4-1918. 24 personer var samlet i kjelleren til Lyder Alvær i Vågabakken. 1. mai samme året samlet det seg mange mennesker og gikk i toget. 2. Lenke

Det ble innført rasjoneringskort for brød, mel, sukker og kaffe.
5.

Spanskesyken herjet i kommunen, om lag 70 personer ble syke.  I 1918 døde 10, i 1919 døde 5 og i 1920 døde 4 personer. 2.

11. november kl 11.00 1. verdenskrig ble slutt. 5.

Ølbryggeriet på Tou Brug ble nedlagt og bryggingen ble flyttet til Stavanger. 1.

Jørpeland Underholdningsforening ble stiftet med det formål å drive kino. Kommunen tillot ikke offentlig filmframvisning, men kunne ikke nekte et sluttet lag å se film. 1.

Jørpelands Ball og Idrettslag ble stiftet. I 1934 skiftet det navn til Stål, som det fortsatt heter. 1.
Laget får sin egen historie i 2008 i en bok skrevet av Atle Oanes.

En former på Stålverket ble oppsagt på grunn av at han tiltalte støperimester Prosper Guillaume med ”du” istedenfor det høflige ”De”. Guillaume følte seg krenket. Da ble det konflikt. Formerne la ned arbeidet sitt for de kunne ikke arbeide under ham lenger. 2. 

Arbeiderkvinnene stiftet eget lag i juni 1919. Fru Sustad ble valgt til Formann. 2.

Det var kommunevalg. Oppslutningen var stor, 32 %. Årsaken til økningen var enkel. Nå måtte en ikke lenger dra til kommunehuset på Strand for å avgi stemme. Det var anledning til å stemme på 6 forskjellige steder, Fiskå, Vatland, Strand, Bjørheimsbygd, Langeland og Idse. Til sammen ble det avgitt 435 stemmer. 2.

Det ble en kald og nedbørsfattig vinter, normal vår, men kald sommer og høsten ble den kaldeste noensinne. 5.

8. timersdagen innføres i Norge. I 1915 hadde en 10 timers arbeidsdag. 5.

Det ble vedtatt å bygge gamlehjem på Tau.

Jørpeland Speidertropp ble stiftet av Thorvald Thorvaldsen. Jentene fikk sin egen tropp i 1936. 1.

Fra da av ga staten tilskudd til de som ble bureisere, bygde hus og løe, og dyrket opp utmarka. De måtte dyrke opp minst 20 mål, og hus og løe måtte godkjennes.
Den første bureiseren var Anders Fjelde, og inntil 1938 var det til sammen 37 bureisingsbruk som hadde fått tilskudd. 1.

15. mai Storm i Nordsjøen. Over 50 islandske fiskere omkom. 5.

Vinmonopolet i Norge ble opprettet. 5.

A/S Jøsenfjorden Rutelag ble stiftet og de hadde ruter mellom Stavanger og Årdal. På veien var de innom de fleste bryggene fra Tau til innover Årdalsfjorden.  1.

Det ble en av de kaldeste somrene over hele landet. 5.

Den midlertidige kringkastningen fra Kristiania startet sine sendinger. Avgiften for å ha radioapparater var kr. 5.- per år. 5.

Folkets Hus på Jørpeland ble bygd. Da flyttet kinoen hit. 

Frelsesarmeen drev korps på Jørpeland fra 1926-1932 og virksomheten var da plassert i Vågen. Etter gjenåpningen i 1938 var virksomheten fremdeles henvist til en omflakkende tilværelse. I 1954 fikk armeen sitt eget lokale, og der holder Frelsearmeen til også i dag. 2.

Henry Thomsen fortalte i et intervju i 1973 at det var dårlige tider på Stålverket. Det hendte de måtte vente med å utbetale lønninger, for de måtte vente på å få penger fra banken. 9.

Jørpeland Folkeboksamling ble opprettet. Det kostet fem øre for hver bok en lånte, men i 1935 kom det en lov som sa at de ikke kunne kreve inn penger. Utlånet steg fra ca. 3000 til opp mot 7000 i årene 1930-36. Boksamlingen var da på ca. 1800 bøker. Biblioteket var først i Folkets Hus, siden i Heradshuset.
Sonja Hagemann gjorde en stor innsats for biblioteket. 1.

Det ble innført faste legeundersøkelser av skolebarna.

Jordbrukstellingen viser at bøndene i kommunen sådde 7 dekar jordbær, 9 dekar bringebær og 102 dekar andre hagevekster.
Det var 1570 epletrær, 1210 pæretrær, 1729 morell og kirsebærtrær. 2. 

Langeland kirkegård ble innviet 9. januar. Da hadde en arbeidet fra 1914 for å få gravplass på Jørpeland. 1. Lenke kirkegård

Bilkjøring. Da kom det lov om at prest, doktor og jordmor fikk lov å kjøre bil når de var i tjeneste, på veier som ikke var åpne for biltrafikk.  1.

Gustav Berge på Tau gledet seg da han for første gang kunne høre Stavanger kringkaster i radioen. 11.

Halvar og Tore Dalen som bodde i Jørpelandsdalen, fikk bidrag til å holde skole i 12 uker for deres 3 barn. 11.

8 personer søkte om å få kommunal telefon, men saken ble utsatt for en hadde ikke penger til å bygge ut nettet for. 11.

Nyttårsaften gikk en motorbåt fra Jørpeland med 4 personer om bord. Deriblant en kone som var syk og var blitt utskrevet fra sykehuset samme dag. Stormen satte inn og best som det var stoppet motoren. Båten drev mot Jørpelandsholmen. Ankeret ble kastet og langt om lenge satte det seg fast, tett ved et skjær. SOS - folkene blinket i ett, i håp at noen ville se det, men det var jo en festkveld. Endelig ble de oppdaget, 4 mann rodde ut, men kunne ikke ta den syke konen over i robåten. Handelsmannen Lea fyrte opp sin båt og manøvrerte båten i full storm og fikk reddet folkene i land. 11.

25-januar 1931 kl. 13.45 la Idsal til kai på Jørpeland. Om bord var ”doktorbilen” til Hagemann. Det var en stor begivenhet og mange folk var møtt opp for se.  Heradstyret hadde gang på gang nektet å gi tillatelse til bilkjøring. 11.

Sven S. Idsø ble 85 år 26. januar. Han var gårdbruker og båtbygger. En av ottæringene hans var med på verdensutstillingen i Paris. Der fikk båten premie. 11.

Mars: Fortjenesten for garnfiskerne og de på snurpebåtene var svært liten. Tou Mølle gikk godt, men Stålverket måtte minke på arbeidstokken en tid.
På gårdene var det hønsene som var mest i vinden. Den ene rugemaskinen etter den andre ble kjøpt inn. Fra Fiskå skiptes det ut 60 til 80 kasser egg i uken.  11.

Handelsmennene Olaus Lea og L. R. Idsø fikk tillatelse til å selge denaturert sprit. 11.

17. mai var det fotballkamp på Jørpeland. Spillerne var maskerte og utkledde. Det var bønder og bondekoner, fiskere i oljehyrer, indianere, sigøynere, prest, politi og ikke å forglemme en fin frue i silkekjole.  Maken til fotballkamp har det aldri vært før. Folk sto tvekrokete og lo seg hese. 11.

På Tau fikk mange møllearbeidere kjøpe tomter som lå under prestegården. Det var for det meste utmark. De ga mellom 100 til 200 kroner målet.  Tomtene var på et par mål eller sånn. Resten var småbruk med fra 10 opptil 40 mål. Snart kunne en se at det røkte fra 26 nye skorsteiner. 11.

Stålverket innførte lock out. ”Når Stålverket står, so er det som hjarteslaget i bygda skulla ha stansa.” sa en arbeider.  11.

Jørpeland fikk ny kai. Kaien var 390 kvm. 30 m. lang, 16 m. brei innerst og 8 m. ytterst. Dybden var 4 m. 11.

Stålverket henstilte at politibetjent Brækkes lønn ble nedsatt fra kr. 4140 til 4000. Regningen på Brækkes skrivesaker kr. 12,75 ville bli betalt, men Heradstyret påpekte at de ikke var forpliktet til å holde politibetjenten med skrivesaker. 11

Strand Skolestyre hadde møte.  Det ble vedtatt å legge inn lys i gymnastikksalen på Jørpeland. Endelig så det ut til at det kunne bygges lærerbustad i Bjørheimsbygda. I Fiskåkretsen var det snautt med skole-rom, og ekstra vanskelig når det ble holdt framhalds- eller arbeidsskole. 11.

Stålverkets kutter M/K ”Idsal” ble skadet da den ble pårent av motorskøyten Askøy ved Slakthuskaien i Stavanger. Idsal fikk hekken akterut ramponert atskillig.  11.

Haugars veveri og manufakturforretning på Fiskå hadde nok å gjøre. De sendte agenter både på vestlandet og østover og solgte mye fra direkte lageret. 11.

Det var 70.000 arbeidsledige i Norge. 5.

Det herjet skarlagenfeber på Jørpeland, heldigvis av den milde sorten. I avisen klages det over at ingen går til doktoren, men sender barna på skolen før de er frisk. Slik sprer sykdommen seg. Skolen ble stengt i to uker for å unngå smitten. 11.

Den ny